Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

mandag, juni 21, 2010

Det mekaniske samfunn

Er et samfunn der enkeltmennesket ikke står ovenfor moralske valg til det beste for fellesskapet?

I boka «A clockwork orange» beskrev Anthony Burgess en marerittaktige visjon om et fremtidig dystopia. Hovedpersonen, Alex, er lederen i en kriminell ungdomsgjeng som utfører voldshandlinger uten medfølelse for sine ofre. Dette slutter brått når Alex blir fengslet og utsatt for en forsøksmetode for å kurere hans anti-sosiale oppførsel av myndighetene. Behandlingen gjør han ute av stand til å utføre annet enn gode handlinger. Han er ikke lenger et menneske som kan ta moralske valg. Han kan ikke velge mellom rett eller galt. Han kan ikke velge. Boka stiller spørsmål ved om det er greit å frata individet retten til fritt valg, også å velge galt, når det tilsynelatende kun er til gode for samfunnet og fellesskapet?

Dagbladet skrev for en stund siden om et prøveprosjekt i Middelsbrough i England, der myndighetene koblet høyttalere til overvåkingskameraene og kunne fra et kontrollrom korrigere ”anti-sosial oppførsel” som lommetyveri, forsøpling, slåsskamper og mer alvorlig kriminalitet gjennom å snakke til de det gjaldt. I kommentarfeltet skrev en leser «Om man er redd kameraer og overvåking - så betyr jo det at man selv er ute på noe snusk.» Har man ingenting å skjule, så har man ingenting å frykte, sies det. Premisset om at personvern handler om muligheten til å skjule ”snusk” er så allment akseptert at man nesten blir mistenkeliggjort om man påpeker at retten til privatliv er en menneskerett – på like linje med retten til liv, tros- og ytringsfrihet. Retten til en privat sfære – muligheten for å utfolde seg uten å frykte fordømmelse, korreks eller kritikk er en forutsetning for at mennesket som sådan skal kunne leve med verdighet og respekt, både for seg selv og for andre.

Er det så galt å forsøke å hindre at folk forsøpler, slår ned gamle damer og banker hverandre i fylla? Absolutt ikke. Men hva skjer med den individuelle og kollektive bevisstheten når moralske dilemmaer blir borte og vi ikke lenger selv trenger å vurdere hva som er rett eller galt? Mister vi ikke vår evne til moralsk handling? Er det til gode for samfunnet og fellesskapet?

Overvåkingssamfunnet er en mekanisk kontroll som er ment å hindre folks «anti-sosiale oppførsel». Når vi vet at noen ser oss, stopper vi det vi er i ferd med å gjøre. Sosial kontroll er ikke noe nytt. Men det er en grunn til at folk har rømt fra det, enten det er en snever tilværelse i en bygd eller fra et kommunistisk diktatur. Det hindrer livsutfoldelse og utvikling. Det er heller ikke mange tiår siden det å være homofil var definert som «usosial oppførsel».

Overvåker du noen lenge nok, så vil du mest sannsynlig finne noe du kan arrestere han for eller bruke mot han – enten han har kjørt på rødt, vært indiskret i forhold til informasjon om sin arbeidsgiver eller lever i et partnerskap som kollegaene ikke vet om. I informasjonssamfunnet, er informasjon hard valuta. Skal vi som borgere føle oss trygge i et slikt samfunn, må vi være sikre på at tilgangen til å samle inn, lagre og bruke informasjon om oss er ekstremt begrenset.

Personvernet skal beskytte oss mot maktmisbruk i et samfunn der vi daglig utsettes for overvåking når vi utfører de mest banale gjøremål – enten det er å ta ut penger av minibanken eller handle på 7/11. Vi forsøker ikke skjule noe for myndighetene når vi søker rom for refleksjon eller samtaler der ingen andre kan se eller høre oss. Vi fører dagbok, skriver brev eller synger i dusjen når vi tror – eller håper – at ingen hører oss. Vi river ikke i stykker og makulerer brev, notater eller bilder av gamle kjærester fordi innholdet er skadelig, men fordi vi er ferdig med det. Vi ønsker ryddighet i forhold til hvilken informasjon som er om oss, fordi vi ønsker selv å kontrollere våre egne liv – ikke at andre skal gjøre det.

Rammene for hva man kan gjøre og hva som er sosialt akseptabelt blir snevrere. Hva skjer med dissidenter, opprørere eller folk som ønsker å være annerledes når det offentlige rommet de kan ferdes i innskrenkes?

Vil mennesker som aldri blir utsatt for moralske dilemmaer, og stå til ansvar for sine handlinger, utvikle en sunn forståelse for hva som er rett og galt? Er det bedre å være amoralsk enn umoralsk? Kan det være bedre å velge å være slem enn å bli tvunget til å være snill, gitt at man blir stilt til ansvar for sine valg?

Å stå til rette for sine handlinger når man velger feil er noe av det som gjør at vi vokser som mennesker. Frihet fordrer ansvar. Dette handler nemlig ikke bare om de grove forbrytelsene, men også de daglige små handlingene - ubetenksomt eller ikke.

I boka «Drageløperen» av Khaled Hosseini sliter hovedpersonen med å ha sviktet sin beste venn i barndommen. Sent i historien kommer det frem at hans far, som fremstod som et symbol for rettskaffenhet, også hadde sviktet en gang. For å gjøre bot ga han penger til de fattige, til venner som trenger det og bygget barnehjem. «Og det er sann botferdighet, Amir djan, når skyldfølelsen fører til noe godt.»

Det er menneskelig å feile. Mister vi muligheten til å velge mellom rett og galt mister vi også en del av det som gjør at vi kan vokse som mennesker. Vi mister vår moralske dimensjon. Vi blir robotmennesker i et mekanisk samfunn.

Er det til fellesskapets beste?

9 kommentarer:

Anonym sa...

Et meget Innlegg! Forresten husker De hva den vedtatte Resolusjon til Høyre var angående DLD? PS: Deres Skrivefeil begynder å gå meg på Nervene... Det er fortsatt en Forskjell på ubestemt og bestemt Pronomen og Nektelsesord skal fortsatt stå for Verb... Dog dette, fortsett det gode Arbeid for Frihet!

IvarE sa...

All informasjon kan misbrukes og / eller lekkes. Og misbruk i "det godets tjeneste" kan være like ille som alternativet.

Både "A Clockwork Orange", "1984", og mange andre filmer burde vært obligatorisk for naivister som tror at denne overvåkningen er et gode.

Og de som hevder at "har man ingenting å skjule, så har man ingenting å frykte" kan med fordel også se f.eks. "Enemy of the State", "Brazil" o.a.

(Nå er det litt stusselig om folket virkelig må se film for å tenke over hvor galt ting fort kan gå).

Øystein sa...

Svært enig Vampus!

Jeg skremmes også til stadighet av hvor mange venner/kolleger som stadig uttrykker varianter av "Har man ikke noe å skjule . . ."
Både i forhold til DLD, DNA-registre, automatisk fartskontroll ved gjennomsnittsmålinger og veiprising v.h.a. GPS/GSM.

Men jeg blir også ganske usikker på hvaslags tanker som egentlig ligger bak slike utsagn:

- Er de virkelig så naive at de TROR at politiet, tollvesenet, bomveiselskapene, helsedirektoratet og diverse "forskere" BARE har agendaer som tjener alle ærlige borgeres interesser?

- Er de så livredde for hva samfunnets "slemminger" (som Alex, Krekar eller B-gjengen) kan komme til å gjøre mot dem, at de heller ønsker seg en "sterk mann"(etat/storebror) som skaper trygghet gjennom disiplin enn egen frihet til å forme sitt eget liv?

- Eller har de rett og slett så mye å skjule selv, at de ikke tør fremstå som misstenkelige ved å motsette seg kontroll med alt de foretar seg?

The Observer sa...

Hvis myndighetene i Norge hadde tatt kriminalitet på alvor og ikke dillet med de ‘dakkars’ kriminelle slik som tilfelle er for øyeblikket, og hadde de stengt døren og ikke sluppet inn krigsforbrytere og helskrudde Muslimer som lovpriser terror så hadde det mest sannsynlig ikke hvert nødvendig å overvåke nordmenn 24/7.

Ja,ja, det er jo bare å ønske velkommen til det nye ultraliberale multikulturelle Norge, der videokamerar har overtatt rollen til politiet som krimforebyggende virkemiddel. Det som forsvarerne av slike kameraer tydeligvis ikke har fått med seg i denne sammenhengen er at det er domstolene det må gjøres noe med i Norge, det er ikke flere politifolk og videokameraer som er løsningen. De kriminelle har jo som kjent null respekt for politiet og driter en lang i om de blir observt når de bedriver kriminelle handlinger så lenge domstolene kun gir dem et lett klask på hånden.

Nå er det jo også foreslått å øke egenandelene på helsetjenester i Norge. Så en får jo bare konstantere at det koster å vaere hele verdens sosialkontor.

‘Fellesskapet’ forsvant den dagen da myndighetene tilkjennega at de ønsket fri innvandring av sosialklienter fra Afrika og Asia til Norge,

Anonym sa...

"Men hva skjer med den individuelle og kollektive bevisstheten når moralske dilemmaer blir borte og vi ikke lenger selv trenger å vurdere hva som er rett eller galt?"

Jøss, dette kunne egentlig vært et religionskritisk innlegg...Vi kan bli så sekulære som vi vil, men noen vil alltid finne en måte å kunne kontrollere oss på. Ingen gud, og det er ingen grunn til å være god. Ingen overvåking og det er ingen grunn til å oppføre seg.

Forkjemperne av det gode lider ironisk nok ofte av misantropi.

VamPus sa...

Siste anonym: Godt poeng - mener jeg har sett et innlegg fra Hitchens om noe av det samme.

Bjørn Morstad sa...

Nytt og enda høyere nivå! Trodde forøvrig du var skeptisk til Hanne Nabintu Herland jeg, men kanskje det bare er dama, ikke meningene hennes? hehe

IvarE sa...

En annen (og virkelig *gammel* film på linje med A Clockwork Orange) som er verd å se:
"Brave New World".

Anonym sa...

Mener du ikke at mennesker skal fratas muligheten til å ta valg om å skade andre mennesker?